Pressemelding:

Varsling handler om alvorlige brudd på etiske retningslinjer og krenkelser av individets menneskerettigheter

Vi leser i Aftenposten at Mordechai Vanunu på nytt ble pågrepet og ilagt straff etter å ha truffet en kvinne fra Norge. Urimelig, vil nok folk flest mene. Men dette mener ikke israelsk sikkerhetstjeneste som etter alt å dømme oppfattet Vanunu som en risikotrussel for Israel. Men hvem er det som egentlig trakasserer og bryter menneskerettighetene?

Tilsvarende groteske eksempler på statens årelange overgrep og gjengjeldelser finnes også i Norge. Situasjonen for varslere i Norge er langt mer alvorlig fordi de færreste norske varslere slipper til med sin sak i media. Større fokusering fra medias side er en forventning og ikke minst et krav for at varslere skal få fokus på et samfunnsproblem som stadig vokser seg større.

Det legges et skille mellom ytringsfrihet og varsling. Selv om begge temaer berører samme faktum, er ikke dette likestilt jfr. Norges lover. Varslervernet fra januar 2007 er et godt eksempel på dette.

Menneskerettighetene bygger på ukrenkelige verdier som hører et menneske til. Grunnleggende verdier som retten til å mene det en tenker og føler, vern av privatlivets fred, beskyttelse mot overgrep - psykiske så vel som fysiske. Videre er retten til å bli hørt, trodd og forstått. Alt dette handler varsling om.

Varslingens alvorligste straff er ekskludering og helsesvikt. Både forskning og erfaringer viser at mennesker ikke klarer å overleve, uten varige mèn, etter slike utstøtninger. Dette når det kommer i form av straff rettet mot sannhetsytringer. En overgriper som stat, fylke, kommune eller privateid bedrift er på linje med en "psykopat" som aldri vil innrømme sin delaktighet i et alvorlig overgrep, og som aldri vil akseptere motpartens bevis og som hardnakket fornekter enhver form for kontakt og dialog. Et samfunn som ikke klarer å behandle alle likeverdig, men i stedet fjerner de som ikke passer inn, har et alvorlig etisk og samfunnsmessig problem.

Utestenging truer et menneskets basale behov for tilhørighet og verdsettelse. Mennesker som blir utestengt, avvist og av ulike grunner holdt utenfor får alvorlige konsekvenser av kognitiv, psykisk og atferdsmessig art. Sosial ekskludering kan sammenlignes med marginalisering - et liv i et grenseland mellom integrering og sosial utestengning. Dette intetlandet er et eldorado for utvikling og vedlikehold av sosiale fenomener som mobbing, trakassering, fattigdom, arbeidsledighet, kriminalitet m.m.

Brudd på etiske retningslinjer:

Det foregår massive brudd på Statens etiske retningslinjer i saker det varsles om.

Staten ved Moderniseringsdepartementet har det øverste ansvaret for oppfølging av etiske retningslinjer for statsansatte som er ment for å være den generelle rettesnor hva angår refleksjon hos den enkelte ansatte. Men hva nytter det med forsikringer om at etiske retningslinjer skal utledes av allmenngyldige etiske verdier som rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet og sannferdighet, når nettopp disse verdier blir krenket i saker det varsles om.

Følgende høres flott ut på papiret;

"Selv om tjenestehandling eller unnlatelse ikke medfører direkte brudd på lover eller formelle regler, kan det bli tillagt vekt i en personalsak dersom det innebærer et brudd på etiske retningslinjer."

Her viser jeg til en konkret hendelse fra Statens innkrevningssentral med trussel om utleggsforretning - mottatt på selveste julaften, 24. desember 2009, og underskrevet av direktør Per Waage. Vil denne høyst uetiske handling også forbli forbigått, i stillhet, på lik linje med Oslo kommunes oppsigelsesbrev mottatt jul/nyttårs høytid i 2004?

Har disse ansatte myndighetspersoner opptrådt med respekt og likebehandling overfor en varsler? Hvilken tillit kan en varsler ha til slike tjenestemenn, hvor dens jobb er å ivareta fullt og helt statens og kommunens interesser? Dette på bekostning av individet! En misforstått lojalitet hvor det kreves at en arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Og dette når virksomhetens interesser er likestilt med brudd på Norges lover. Er dette den rådende trend til arbeiderregjeringen?

Jeg ser for meg at både Oslo kommunes oppsigelsesbrev, og videre Statens innkrevningssentral sin "trussel" om utleggsforetning er klare brudd på

1. hensynet til innbyggerne - statsansatte plikter å ta hensyn til innbyggernes interesser, tilstrebe likebehandling og opptre med respekt overfor den enkelte individ.
2. hensynet til statens omdømme - at en arbeidstaker skal først og fremst være lojal overfor sin arbeidsgiver.
3. lydighetsplikt - viser at vedkommende statstjenestemann klarte ikke å forene individets interesser med virksomhetens.

Det ser ut til at statens etiske retningslinjer er utformet uklart fordi de på den ene siden krever full lojalitet til sin arbeidsgiver. På den andre side skal det tas hensyn til den enkeltes interesser, for igjen å sikre klienters interesser og dermed ivareta statens omdømme.

For en integrert statstjenestemann skulle ikke dette by på nevneverdige problemer. Men dessverre, slike tjenestemenn har ingen plass i maktens rekker. De blir et offer for misforstått lojalitet og videre en trussel for et rettferdig demokrati.