1.januar 2007 ble Arbeidsmiljøloven endret for bedre å sikre varslernes rettssikkerhet. Det er mye som taler for at lovmakerne ikke gikk langt nok for å sikre varsleres posisjon og sikkerhet, både arbeidsmessig, sosialt og helsemessig. – Situasjonen for oss er ikke blitt noe bedre i praksis, fastslår forfatteren Julija P. Lande selv. Hun mener at varslere står for en kvalitetssikring av det demokratiske samfunn. Men varsling koster utrolig mye for dem som tør å gi seg ut på det.
I en sluttappell i boken skriver hun rett ut at ”jeg er knust økonomisk, men styrket som menneske”. Og hun fortsetter: - Makta har forsøkt å drepe min selvrespekt og vilje og til slutt meg selv som et unikt menneske. Jeg ble straffet på det groveste og utstøtt fordi jeg avslørte et alvorlig samfunnsproblem. For å svekke min troverdighet ble jeg sykeliggjort, en velkjent hersketeknikk, som allerede Ibsen hadde avslørt. Som naturalisert innvandrer ble jeg behandlet som persona non grata. I retten ble jeg utsatt for justismord. Uten den minste form for refleksjon fulgte de andre instansene lojalt etter. Jeg håper at norsk rettsvesen vil lære noe av de utallige overgrep, feil og mangler jeg har avslørt. Min plikt er å videreføre mine erfaringer for å hjelpe andre som er mobbet på arbeidsplassen og ikke har det nødvendige nettverk som kan hjelpe dem. Ikke minst trenger barn og unge et bedre vern mot mobbing enn det vi har i Norge i dag. Varslere kan ta i bruk egenkraft og dialog for å bygge ned fasaden som makta og maktens lojale nettverk tviholder på. Det er dette integreringen handler om.
Julija P. Lande
Spurven og haukene. En varsler slår tilbake.
Kolofon Forlag, 2008
ISBN 978-82-300-0486-9
Hft. 145 s. Kr. 265,-.