Varslerjournalen

Internett-informasjonsorgan for Varslerunionen, en forening for varslere og for andre som erkjenner varslingens samfunnsmessige betydning

Redaktør: Professor em. Edvard Vogt (vogt@jur.uib.no) tlf. 55589572/55134003)

Presentasjon av Varslerunionen

Foreningen ble stiftet etter forslag av Edvard Vogt på et seminar om varsling i Oslo 15. november 2006 organisert av Julija Lande med støtte fra stiftelsen Fritt Ord.

Foreningens formål er

1. å arbeide for at frihet til varsling om kritikkverdige forhold innenfor offentlige og private organisasjoner uttrykkelig anerkjennes som del av den ytringsfrihet som grunnlovens § 100 garanterer for ”frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand” - og å arbeide for at varslingsretten uttrykkelig anerkjennes som en menneskerett.

   Dette innebærer at særlover, vedtekter og vedtak som innskrenker varslingsretten eller pålegger taushetsplikt, lojalitetsplikt og ”forsvarlige” fremgangsmåter bare kan ha begrenset gyldighet. Foreningen respekterer selvsagt ytringsfrihetens avgrensninger mot andre menneskeretter og derved i forhold til et forsvarlig personvern. Dette innebærer at også de varslere som subjektivt og objektivt tar feil om saksforhold og lovregler, skal vernes mot gjengjeldelser og fritas for straff.

2. å arbeide for at retten til varsling også får adekvat og effektiv vern i lover og forskrifter og i offentlige og private organisasjoners vedtekter og rutiner. Varslerunionen vil her ta initiativ til innføring av bedre normer og den vil samarbeide med de lovgivende myndigheter som høringsinstans når ny lovgivning på varslingsområdet skal utformes.
3. å støtte varslere personlig der hvor han eller hun blir utsatt for gjengjeldelser for varsling om kritikkverdige forhold. Blant varslere inkluderer Foreningen ikke bare varsler om kritikkverdige forhold som er ansatt innenfor sine organisasjoner men også varslere som er kontrakts-partnere, klienter, sosialhjelpsmottakere, pasienter eller medlemmer i de organisasjoner og nettverk som de kritiserer. Også deres pårørende får status som varslere når deres hjelp er nødvendig. Foreningen ønsker også å anerkjenne og støtte som varslere forskere og journalister og også tilfeldige vitner som våger å offentliggjør kritikkverdige forhold, som ellers ville forbli skjult for offentligheten og for samfunnets kontrollorganer.
4. å assistere varslere i gjennomføring av saker som de reiser om kritikkverdige forhold innenfor organisasjonene. Støtten skal gis ved rådgivning , fri rettshjelp, advokathjelp, utredning og publisitet - og så vidt mulig også ved økonomisk og annen praktisk hjelp, eventuelt ved at foreningen er tilstede som støttende tilskuere eller som intervenient eller amicus curiae (jfr. Rt 1991,867) i rettssaker hvor varslere er part, - eventuelt organisere felles søksmål for flere varslere innenfor samme saksforhold når dette er mulig og nyttig.
5. å støtte og fremme forskning og gravende journalistikk om varsling og om kritikkverdige forhold i organisasjoner som er eller kan bli gjenstand for forsking.
6. å foreta varsling i Varslerunionens eget navn eller gjennom personer som er villige til å varsle i tilfeller hvor interne varslere ikke selv er i stand til å fremme en varslingssak.
7. å gjøre varslersaker og behovet for varsling og for vern av varslere kjent gjennom medier.
8. å utgi en nettavis: Varslerjournalen med informasjon om varslere og varsling og forhold av interesse for varslere – i samarbeid med andre varsler-nettsider.
9. å støtte ytringsfriheten for varslere i andre land, bl.a. ved en engelskspråklig nettavis The whistleblower journal.
10. å bygge opp et fond, Varslerfondet, som kan yte økonomisk støtte til medlemmer som blir skadelidende ved gjengjeldelser fra dem som motsetter seg deres varsling om kritikkverdige forhold. Støtten kan gis i form av ærespriser for varslernes bidrag til et bedre samfunn.