Varslerunionen (VU) er en landsomfattende organisasjon av varslere og andre som innser nødvendigheten av et forbedret rettsvern for mennesker som tjener samfunnet ved å varsle om kritikkverdige og ulovlige forhold innenfor offentlige etater eller private bedrifter.
I denne veiledning for fremtidige varslere gir vi en oversikt over våre negative erfaringer. Heldigvis gis det også gode erfaringer om varslinger som førte frem til bedrede situasjoner. Her understreker vi imidlertid de farer som mange varslere utsetter seg for og nødvendigheten av klokskap og refleksjon for dem som tenker på å varsle om kritikkverdige forhold.
En varsler er en ansatt eller en annen type medarbeidere i organisasjoner som setter etikken over jussen og over sine egne rent materielle interesser. Jussen er også viktig og den er på dette område underutviklet. Vi varslere har en sterk felles interesse i å utvikle varslernes rettssikkerhet.
Vi ønsker et rettssamfunn med bedrifter og offentlige etater som ikke bare styres av profittinteresser og av rettigheter, men også av medmenneskelighet, etikk, omsorg, omtanke, demokratiske verder og menneskerettigheter.
. Av respekt for den enkelte varslers alltid særegne situasjon, gir ikke VU konkrete råd. Det er viktig med samtaler og samarbeid om felles interesser for å øke innsikt og veier ut av den isolering som en varsling altfor ofte bringer med seg. Virkeligheten er komplisert og generelle råd er av begrenset verdi. Det dreier seg om prosesser som ikke har et entydig svar. Saker som det varsles om, følger ingen entydig og klar oppskrift. Sannheten er veiløs. Det er kun vedkommende varsler som kjenner sin egen virkelighet og de forhold som han eller hun føler det bør varsles om. Varsleren må ta de riktige steg for å forbedre forholdene i samsvar med mulighetene og med sine egne verdier. Av og til er en psykoterapeutisk støttende dialog det eneste farbare veien ut av en slik situasjon; av og til kan våre egne spesielle erfaringer være nyttige for andre.
Varsling kan være et etisk kall, men det er ikke alle som bør ta en slik "utfordring". Varslingen må ha mulighet for å føre til en reform og den må ikke føre til gjengjeldelser mot andre. Varslerens intensjoner må være altruistiske og de må ha mulighet for å føre frem til bedre forhold for de som er ofre for de gale forhold og dermed for samfunnet.
En arbeidstaker kan i noen tilfeller bli medansvarlig i kriminelle forhold og bli straffedømt dersom vedkommende unnlater å varsle. I andre tilfeller kan grunnen til at en person varsler være at han eller hun vil hjelpe svake ofre for de kritikkverdige forhold. I alle tilfeller vil varsleren finne at rettsvernet for varslere i Arbeidsmiljølovens § 2-5 er utilstrekkelig og villedende. Loven trådte i kraft 1.1.2007. Lovverket oppfordrer til varsling, men tross dette kan en varsler bli sviktet av alle institusjoner som er satt til å støtte varslere. Det er derfor nødvendig med refleksjon og bevissikring før en varsling finner sted. Rettssikkerheten er meget lite tilfredsstillende på dette området.
Mobbing er skadelige handlinger som har pågått i en lengre tidsperiode, som ofte ender med at offeret og ikke mobberen må forlate arbeidsplassen. Mobbing er destruktive handlinger som ikke skal være mulig på en arbeidsplass og ikke skal være påregnelige i et arbeidsliv. Mobbing er et effektivt utstøtningsverktøy og varslere er altfor ofte i praksis rettsløse. Det er oftest et ulikt styrkeforhold mellom mobberen og offeret. Det vil oftest være nødvendig at den som akter å varsle, på forhånd sikrer seg aktive eller i allfall passive støttespillere før enn en varsler.
Trakassering er en skadegjørende og krenkende mobbing som eskalerer der hvor offeret ikke gir seg. Arbeidsgiver trakasserer ansatte som ikke går med på ulovlige eller kritikkverdige opplegg, under påskudd av sin styringsrett. En dialog basert på nærhet, gjensidighet og involvering blir umulig og arbeidstakeren må forsvare seg. Intensiteten i uenigheten økes og situasjonen kommer ut av kontroll.
Konflikter eller uoverensstemmelser er vanlige og naturlige i alle menneskelige situasjoner og relasjoner. Hvor den ene part ikke vil løse konflikter kan vedkommende gå over til mobbing der hvor han tror den andre part er svak. Konflikt har i seg selv intet med mobbing eller trakassering å gjøre, men flere uløste konflikter kan fort bli gjenstand for uortodokse negative handlinger fra arbeidsgiver, som igjen føre til mere maktesløshet for offeret og til mer mobbing om arbeidsgiveren og føyelige kolleger tror de på denne måten kan "kvitte" seg med den uønskede situasjonen.
Varslingsaker er ikke personalsaker, men blir ofte behandlet som slike. Det er typisk i tilfeller av varsling som fører til mobbing og trakassering at arbeidsgiver og domstolene vrir saken om til å være konfliktbaserte personalsaker, hvor all skyld legges på varsleren. Dette avslører en svakhet i det norske rettssystemet. Altfor mange norske dommere er så svake jurister at de ikke erkjenner en saks natur, men bedømmer den feilaktig etter et retts-institutt, en lovordning hvor saken ikke hører hjemme.
Blant annet av denne grunn gir det norske rettssystemet ingen reell beskyttelse for en varsler. Det er blant annet vanskelig for en varsler å finne en modig advokat som har tilstrekkelig kunnskap og tid til å kunne vinne en sak med dommere som er dårlige jurister.
Varslersaker blir derved dommerstyrte prosesser hvor resultatet ofte er gitt på forhånd. Selv om Grunnloven proklamerer ytringsfriheten som et fundamentalt prinsipp i det norske samfunn, gjelder denne frihet sjeldent for varslere.
Arbeidsmiljølovens § 2-5 omhandler vern mot gjengjeldelse ved varsling på en altfor vag måte. Arbeidsmiljølovens § 2-4 omhandler varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten på en måte som ikke er i samsvar med EMK (den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og heller ikke med rammeavtalen om vold og trakassering på arbeidsplassen, eller med FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 4.nov. 1950 gir staten en plikt til å beskytte ofre for nedverdigende eller umenneskelig behandling. Også varslere har rett til ytringfrihet og sikkerhet. Norsk lovgivning er for svak til å sikre dem deres menneskerettigheter. Her svikter den norske rettsstat. VU arbeider for bedre lovgivning.
I norsk statsforvaltning og domstolsbehandling blir varslere ofte "sykeliggjort". De oppfattes som kverulanter og som mennesker uten evne til å samarbeide og til å oppfylle sine plikter som arbeidstakere. Dette er vanlige metoder som "makta" bruker som et viktig og dypt krenkende sanksjonsmiddel for å skremme varslerne til en lydighet. Et vanlig middel er trusler om tvangsinnleggelser med tvungen medisinering. Drapstrusler er også et velkjent fenomen. Domstolene og politiet gjennomskuer sjeldent arbeidsgivernes taktikk og varsleren blir ikke trodd i retten.
Av frykt for represalier driver de fleste arbeidstakere selvsensur. Etter at varslingen møter motstand gir de fleste tilslutt etter for makten press og aksepterer forflytninger eller andre forverringer av deres arbeidsforhold, om de da ikke føler at de er nødt til å si opp sin stilling.
Situasjonen for ikke etnisk norske varslere er enda mer alvorlig da elementer av rasisme og etnisk diskriminering kommer i tillegg.
De færreste av de standhaftige som går rettens vei, kommer så langt som til Høyesterett. Sakene tapes og man må betale motpartens inflaterte saksomkostninger i tillegg til sine egne. De kan derved bli gjeldslaver for resten av sitt liv. Dette i tillegg til varige helseskader og sosial ekskludering. Muligheten til å komme tilbake til arbeidslivet er ofte meget små.
Etter sin feilaktige saksbehandling blir vedkommende omstoler ofte presedens-leverandører for feilbehandling av senere saker og for videreføring av mobbing og trakassering.
IA-avtalen er en av de ordninger som kan brukes som grunnlag for utstøtning av varslere fra arbeidslivet. En arbeidstaker som blir varig syk pga mobbing og trakassering på arbeidsplassen kan bare håpe på uføretrygd, men ikke på yrkesskadetrygd. Yrkesskade som følge av trakasserier blir ikke anerkjent av Folketrygden.
"Arbeidstilsynet" burde ha en viktig rolle som et tilsyn mot utilbørlige reaksjoner på en varsling på en arbeidsplass, men oppfyllingen av kontrollfunksjonen har hittil vært tilfeldig og selektiv. Arbeidstilsynet griper ikke inn i enkeltsaker om varsling med etterfølgende mobbing på arbeidsplass. De hevder at de ikke har myndighet som konfliktløsere. Disse pliktforsømmelser handler i beste fall om manglende kunnskap. I praksis støtter Arbeidstilsynet arbeidsgiverne, og det legaliserer dermed sitt manglende vern mot krenkelser av arbeidstakeres integritet og verdighet.
En varslende arbeidstaker har ikke rett til fri rettshjelp og sakførsel. VU arbeider for en lovendring her. Etter den nåværende rettshjelploven faller varslersaker utenfor rettshjelpsordningen. Dermed blir den økonomiske risikoen og usikkerheten for en varsler meget stor. I tillegg til høye advokatutgifter risikerer en varsler å måtte betale tallrike andre saksomkostninger, rettsgebyrer og sideutgifter. Dette i tillegg til at man også risikerer stat å bli idømt motpartens sakskostnader. Dette gjelder selv om motparten er overmektig, som staten, fylke, kommune eller store private selskap. En varsler som er blitt fradømt jobb har fått ødelagt helse er hittil aldri blitt funnet verdig til å slippe idømte saksomkostninger etter tvistelovens § 20 som sier at den tapende part helt eller delvis kan fritas for å betale vinnerens saksomkostninger når det var "god grunn til å få saken prøvd".
Også fagforeningene svikter regelmessig varslere, - til og med de som har varslet etter sine plikter som verneombud og tillitsmenn. Fagforeningen tvinger altfor ofte vedkommende varsler til uetiske og skadelige hemmelige forlik. De inndrar all økonomisk og juridisk hjelp hvis varsleren har en annen mening enn fagforeningen. Fagforeningene tar sjelden hensyn til arbeidsmiljølovens § 2-5 som omhandler vern mot gjengjeldelse ved varslingFagforeningene skal være til støtte for sine medlemmer, men de gir altfor sjeldent adgang til å få effektiv hjelp av fagforeningenes juridiske avdeling.
På bakgrunn av de svakheter i den norske rettsstat som vi har regnet opp, er det ofte vanskelig for VU å råde noen til å varsle om gale forhold. Konsekvensene av varsling kan altfor lett bli ødeleggende både for varsleren og dem han vil hjelpe. Situasjonen må tas i betraktning med sine mange økonomiske, helsemessige, sosiale og yrkesmessige faktorer. Varsling fører i den nåværende rettstilstand altfor ofte til at varsleren brytes ned, blir syke og varig uføre og blir utelukket fra arbeidslivet og til og med til at varsleren tar sitt eget liv, -uten at forholdene i organisasjonen blir bedre.
Hvis du etter en grundig overveielse allikevel skulle velge å varsle om det som er urett og skadelig for de ansatte og for samfunnet og dermed trosse din etats eller bedrifts ledere og kanskje kolleger som har tilpasset seg uretten, da skaff deg gode bevis. Disse kan du for eksempel finne i kopier av dokumenter og i lydbånd og videoopptak. Du må forsikre deg om at vitner til de kritikkverdige forhold, er sterke nok til å støtte deg. Altfor ofte lar kolleger seg presse til å gå fra sin opprinnelige støtte. Skriv notater om møter og samtaler og få kolleger til å undertegne disse før presset begynner. En varsler må aldri møte de offentlige alene.
Ibsen hevdet at hans varsler, som også den gang ble kallt en folkefiende, var sterkest da han sto alene. Dette kan du ikke stole på. Det norske rettssystem gir deg ingen garanti for at du får rett.
Ta godt vare på dine naturlige nettverk som familie, venner og andre nettverk. Prøv å ikke isolere deg. Lev som normalt. Bygg opp allianser. Engasjer deg i frivillig samfunnsnyttig arbeid som gir mening, og nærer din livskraft. Ta vare på din helse og lytt til kroppens signaler. Lytt til andres råd, men la deg til slutt lede av din samvittighet.
Negative tanker "stjeler" din energi, fyller deg med angst og oppgitthet og gjør deg til et lett "offer" for de makthavere du vil måtte trosse om du varsler, og for deres støttespillere blant dine kolleger og blant systemtjenerne i statsforvaltning og i rettssystemet. Bitterhet og selvmedlidenhet gir ingen vekst. Vær i en utspørrende modus hele tiden.
Vær forsiktig med bruken av undertrykkende medisiner og terapeuter som stjeler din kraft ved å tilpasse deg et samfunn som undertrykker din vitalitet og menneskelighet.
Vi har allerede hjulpet til ved utgivelsen av en del innsiktsfulle varsleres beretninger og forbereder flere. Send oss også for internt bruk skriftlige rapporter om din varsling og dens følger. Ta kontakt med medlemmer av Varslerunionen som har eller har hatt liknende problemer.
Vi håper at vår veiledningstjeneste snart kan få støtte fra Arbeidsdepartementet og Justisdepartementet.
Vi samarbeider med "Whistleblower Unions" i andre land. Problemet er overalt stort.
Vår styreleder som har forslagsrett til Nobelpris-komiteen, har i flere år foreslått Melchior Vanunu som har sittet 18 år i fengsel, 12 av dem på enecelle, for sin varsling om Israels ulovlige atomvåpen. Måtte også andre følge hans eksempel og varsle om sine lands militære ulovligheter.