Whistleblowing
- Varsling
|
|
Utstillingen er utarbeidet av professor Stig Berge Matthiesen og stipendiat Brita Bjørkelo ved Institutt for samfunnspsykologi i samarbeid med Det psykologiske fakultetsbibliotek. Utvalgt litteratur som tar for seg forskjellige aspekter ved dette høyst aktuelle emnet står utstilt i glassmontrene ved inngangen til biblioteket. |
|
Whistleblowing kan defineres som en handling som finner sted når en ansatt er vitne til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen (f.eks. uetisk oppførsel, korrupsjon, kriminelle forhold etc.) fra kolleger eller overordnet og hvor den ansatte prøver å stoppe det kritikkverdige ved å informere ledelsen eller noen som er i posisjon til å stoppe de kritikkverdige forhold. I litteraturen er det vanlig å skille mellom varsling og informering. En varsler har ingen egeninteresse eller ambisjoner på vegne av egen karriere. Varsling angår viktige etiske eller sosiale forhold, og varsleren har ikke samvittighet til å tie. 1. januar i år trådte nye varslingsparagrafer i arbeidsmiljøloven i kraft. De omfatter arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling og gir arbeidstaker vern i forbindelse med slik varsling. Kilder: |