Vedlegg til Vogts foredrag om Varsleres rettsvern på Seminar om varsling,   Oslo, 15. november 2006

 

1a.  De siste års vedtatte og foreslåttet endringer av Grunnlovens og Arbeidsmiljølovens regler for varsling:

 

Grunnlovens §100 i den form den fikk 29. oktober 2004 og 3. mars 2006:

.

       Ytringsfrihed bør finde Sted.

       Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. ¹

       Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. ² Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

       Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter. ³

       Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

       Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

 

 

2	Se Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (inntatt ved lov 21 mai 1999 nr. 30) art. 9, art. 10 og art. 11.

 

3	Jfr. strpl. §186, lov 18 mai 2001 nr. 21 §30, lov 2 juli 1999 nr. 62 §4-5.

 

 

 

Ordlyden i  den tidligere,  nå opphevete tekst i  Grunnlovens §100:

       Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift, af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsætligen og aabenbare har enten selv vist, eller tilskyndet Andre til, Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de konstitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod Nogen. ¹ Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte. ²

1	Se strl. §92, §§94-96, §§104, 130, 135, 140, 142, 160, 211, 212, §§246-253, §§349, 377, 378, 390 og §§428-435, milstrl. §§32, 40, 47, 49, 59, 69 og 86.

 

2	Se Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 9, 10 og 11.

 

 

1b.  Tautrekning om endringer i varslings-paragrafene i Arbeidsmiljøloven av l. januar 2006:

Den paragraf  2-4 som Arbeidsdepartementet opprinnelig foreslo i sin proposisjon om varsling, men som ikke ble inkludert i loven av 1.jan. 2006:

Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter

§2-4. Forbud mot gjengjeldelse som følge av varsling

(1) Arbeidstaker ¹ har rett til å varsle offentligheten ² om kritikkverdige forhold i virksomheten der dette ikke er i strid med annen lov.

(2) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler etter første ledd er forbudt. ³

       Ikke i kraft, jfr. §20-1 og res. 17 juni 2005 nr. 609.

1	Se §1-8 (1).

 

2	Jfr. Grl. §100, EMK art. 10. Se §18-2.

 

3	Se §13-8 og §13-9.

 

 

Departementets forslag til   endringer av varslingsreguleringen i arbeidsmiljøloven.   Endringene var først  utarbeidet av et arbeidsutvalg og deretter fremmet som proposisjon av Arbeidsdepartementet:

                                                          I

       I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endringer:

 

       §2-4 skal lyde:

       §2-4 Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten

       (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.

       (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.

       (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

 

       Ny §2-5 skal lyde:

       §2-5 Vern mot gjengjeldelse ved varsling

       (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med §2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet.

       (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter §2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger.

       (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler.

 

       Ny §3-6 skal lyde:

       §3-6 Plikt til å legge forholdene til rette for varsling

       Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med §2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det.

 

       §13-8 skal lyde:

       §13-8 Bevisbyrde

       Dersom arbeidstaker eller arbeidssøker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering i strid med bestemmelse i dette kapittel,må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted slik diskriminering eller gjengjeldelse.

 

       §13-9 første og andre ledd skal lyde:

       (1) Den som er blitt diskriminert i strid med dette kapittel, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig.

       (2) Erstatning for økonomisk tap som følge av diskriminering i strid med dette kapittel, kan kreves etter de alminnelige regler.

 

       §18-6 første ledd skal lyde:

       (1) Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av kapittel 2 med unntak av §§ 2-4 og 2-5, kapittel 3 til 8, kapittel 10 med unntak av §10-2 andre til fjerde ledd og §10-6 tiende ledd, kapittel 11 samt §§14-5 til 14-8, 15-2 og 15-15.

       Loven trer i kraft når Kongen bestemmer.

(Arbeidsgruppen og AID vurderte også,  men tok ikke med i sine forslag, spørsmålet om det skulle opprettes et eget ”ytringsfrihetsorgan” for arbeidslivet, men fant at et veilednings- og bistandsbehov var dekket av Arbeidstilsynets veilednings-og tilsynsansvar.

En fant også at det ikke var hensiktsmessig å innføre en rett til anonymitet. AID vurdere imidlertid i andre lovsammenhenger om andre tilsynsorgan skal ha plikt til å ikke avsløre varsleres identitet.

 

1c. Oversikt over høringsuttalelsene til  forslaget:

       Her gjengis AIDs egen  oversikt over høringsinstansenes merknader til  høringsutkastet:

       LO er positiv til lovforslagene og støtter disse fullt ut. YS og Unio slutter seg i hovedsak til forslagene og de begrunnelser som er gitt. Akademikerne uttaler at en lovfesting i seg selv vil gi en sterk signaleffekt og at forslagene i utgangspunktet vil gi et betryggende vernenivå for ansatte som bruker ytringsfriheten.

       NHO stiller seg positiv til en klargjøring av de ansattes ytringsfrihet og regulering av retten til å varsle. KS støtter forslagene, men synes at enkelte av bestemmelsene går noe langt. HSH er åpen for regler om ytringsfrihet og varsling, men er generelt av den oppfatning at gjeldende regler gir arbeidstakere tilstrekkelig vern på dette området.

       Arbeidstilsynet uttaler at lovforslagene kan gi viktige signaler om betydningen av demokrati og en åpen kommunikasjonskultur på arbeidsplassene. Disse signalene kan gi ledere og arbeidsgivere kunnskap om hva som forebygger en organisasjonskultur preget av utrygge arbeidstakere som ikke tør melde fra. Arbeidstilsynet stiller spørsmål ved om forslagene til lovregulering er tilstrekkelige fordi det fokuseres på arbeidstakerens fremgangsmåte og fordi lovteksten kan være vanskelig å forstå.

       Petroleumstilsynet uttaler at en

« regulering kan være et positivt tiltak gjennom at det rettes oppmerksomhet mot ansattes ytringsfrihet. Reguleringen har derved en informasjonsverdi som kan bidra til å skape et godt ytringsklima i arbeidslivet. Dersom ytringsfriheten skal fungere som en reell rettighet er det viktig å skape åpenhet og god kommunikasjon om forhold i virksomheten, og her kan nok en regulering være et hjelpemiddel ved å ha en signalverdi. »

       Sivilombudsmannen, Transparency International Norge, professor Jan Fritjof Bernt og professor Henning Jakhelln er kritiske til arbeidsgruppens forslag. Det samme gjelder Norsk presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening som har avgitt felles høringsuttalelse. Denne uttalelsen støttes i sin helhet av Norsk PEN. Disse høringsinstansene mener at forslagene ikke vil styrke ytringsfriheten, men at de tvert imot kan innebære en svekkelse av ytringsfrihetsvernet. De mener at reglene i for stor grad ivaretar arbeidslivets behov med for liten vekt på de hensyn som ligger bak ytringsfriheten. De mener videre at lovteksten bør være klarere og at ytringsfriheten bør utvides i varslingssituasjonen i forhold til gjeldende rett og høringsforslaget.

       Det store flertallet av høringsinstansene støtter forslaget om et styrket vern mot gjengjeldelser, bortsett fra arbeidsgiverorganisasjonene som går imot forslaget om delt bevisbyrde og objektivt erstatningsansvar.

       Forslaget om en lovfestet plikt til å legge forholdene til rette for varsling får også støtte fra høringsinstansene.

       Forslaget om et forbud mot instruks om taushetsplikt i forvaltningsloven får støtte eller blir ikke kommentert av høringsinstansene, bortsett fra professor Jan Fritjof Bernt som går sterkt imot forslaget.        Arbeidsgruppens konklusjon om ikke å lovfeste en anonymitetsrett får i all hovedsak støtte av de høringsinstansene som uttaler seg om dette. Datatilsynet peker på at anonym varsling kan være problematisk i forhold til personvern og andre rettigheter for den som varslingen gjelder. Enkelte høringsinstanser tar imidlertid til orde for en anonymitetsrett i en eller annen form: Unio foreslår en lovfestet rett til anonym varsling i helsetjenesten. Akademikerne ber departementet vurdere en rett til anonymitet ved varsling til tillitsvalgte og/eller verneombud. Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norsk PEN, Arbeidsforskningsinstituttet, professor Henning Jakhelln og professor Jan Fritjof Bernt foreslår at det lovfestes et forbud mot å etterforske hvem som er kilden når det er varslet offentlig. JussBuss uttaler at en lovfestet anonymitetsrett vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å stimulere til at arbeidstakere sier fra om kritikkverdige forhold, men da først og fremst i forhold til intern varsling.

       Høringsinstansene støtter også i all hovedsak at det ikke er grunnlag for å opprette et eget ytringsfrihetsorgan. Unio mener imidlertid at spørsmålet om et slikt organ bør vurderes nærmere. Arbeidstilsynet antar at den generelle veiledning etaten kan gi i varslersakene, ikke vil være tilstrekkelig i forhold til den hjelp og støtte som varslerne behøver. Arbeidstilsynet ser et behov for vurderingsstøtte som også omfatter vurderinger av det gjeldende saksforholdet, organisatoriske forhold og arbeidstakers stilling og om det er tilrådelig å utsette seg for de konsekvenser en varslersituasjon kan medføre. Det er imidlertid den aktuelle offentlige instansen som de konkrete forholdene sorterer under som bør håndtere dette.

       Akademikerne og Arbeidstilsynet tar til orde for at eventuelle nye regler om ansattes ytringsfrihet i arbeidsmiljøloven bør evalueres noen år etter at de har trådt i kraft. I den forbindelse bør særlig Arbeidstilsynets rolle vurderes..